Titt og ofte oppdager jeg nye ting jeg ønsker å prøve ut eller å lære. Japansk finsnekring er blant det jeg i det siste har hatt i tankene. Det handler ofte om håndverk, eller å skape noe, forme noe, beherske et verktøy, bruke kroppen. Det er når jeg sitter ved et piano, lærer å sy, fikser et møbel eller tegner idéer at jeg kjenner meg mest i kontakt med meg selv. Når jeg endelig finner ut hvordan jeg kan ta noe fra hverandre eller sette det sammen - forstår systemet, knekker koden, og gledes over det som oppstår - om det er noe fysisk eller en stemning og en atmosfære.
Gleden over de små detaljer og sammenhenger skaper også en følelse av mestring og forståelse av helheten og hvorfor ting er som de er. Det er vel derfor jeg har blitt arkitekt, på grunn av en alltid tilstedeværende forundring over detaljer og helhet, over min egen tilstedeværelse hvor enn jeg befinner meg. Her om dagen gikk jeg i byen på kveldstid og fikk en følelse av magi når jeg så opp mot et helt enkelt leilighetshus. Det var noe med lysene som kom fra vinduene i kveldsmørket, livet bak vinduene, og den banalt enkle fasaden med litt for komprimerte etasjehøyder. jeg klarte ikke å ta øynene bort fra det.
Med denne bloggen ønsker jeg å dele noen av mine små og store oppdagelser samt prosjekter. Om jeg kommer over et lite stykke magi, eller fylles av tanker og ideer. Det blir et spennende eksperiment i seg selv.
