1, 2 og 3 minutter er tiden vi får til å tegne fra modellen steller seg i posisjon. En intens stund, hvor alt fokus er rettet mot den nakne kroppen i midten av rommet, med blyanten i hånden. Hånden føler seg raskt frem på papiret, sterkt intuitivt, former og skyggelegger, og så er tiden over. Noen ganger rekker jeg kun å tegne noe, andre ganger hele skikkelsen. Sjeldent et ansikt. Etter to timer, inkludert pauser, kjenner jeg meg varm og sliten. Det er intenst, og krever mye konsentrasjon. Det er nesten som en form for meditasjon.
Jeg har ganske nylig begynt med croquis. Det er en befriende prosess å kunne slippe den kritiske tenkingen, og la hånden intuitivt tegne det jeg ser. Alt for mye av hverdagen vår blir styrt av kritisk tenkning og kritiske blikk. Det er en rar balanse mellom å ville utforske noe, samtidig som en er redd for å gjøre noe feil, eller dårlig. Det henger muligvis sammen med at vi tegner mye på pc, hvor hver strek og tegning blir litt for konkret, litt for fort. Jeg tror vi har veldig godt av å tegne for hånd, løst og fritt, la intuisjonen og følelsen styre streken, i blant. En rask skisse, med bløte linjer og noe abstraksjon er tross alt et sterkt og undervurdert virkemiddel.
Neste
Neste